.

tirsdag 24. april 2012

Taletrening

Tideman: - Ball?
Mamma: - Nei, vennen min. Det er en banan. B A N A A A N !
Tideman: - Bil?
Mamma: - Nei, det er fortsatt en banan. Kan du si B A N A A A N ?
Tideman: - Blll?
Mamma: - B A N A N!
Tideman: - Dll?
Mamma: - Nei, Banan. B A N A N!
Tideman: - Blld?
Mamma: - Se på meg. B A N A A A N. Kan du si B A N A N?
Tideman: - Ball?
Mamma: - .... Jaja. Nærme nok.


Tideman på Catalan Bay, Gibraltar, mars 2012.
(Nå ca 16 mnd)

lørdag 10. desember 2011

Lesehjelp

- Mamma, hvis du ikke er så flink til å lese, kan jeg godt lese for deg. Her står det: Tideman er så fin og er søt og koselig.

(Frida Olette, snart 6 år)

mandag 21. november 2011

Krise - sett fra femåringens perspektiv




Jentungen ser seg i speilet og gråter sine modige tårer:
- Mamma! I denne kjolen ser jeg ut som.... som..... jeg ser ut som en  t y n n  jente!




Jaja. Vi har alle vårt.








Om du er nysgjerrig på andre kriser i vår unge frøkens tilværelse, kan du for eksemel lese om hennes altfor små føtter i "Ventetid".

torsdag 10. november 2011

Fanget i en babykropp

Som nyfødt lignet han en syvende far i huset. Allerede med buskete øyebryn og begynnende viker. Nå, snart elleve måneder gammel, er han i gang med sine første, ustøe trinn på egenhånd. Og jeg blir stadig mer overbevist om at Tideman er en gammel, gammel mann fanget i en babykropp. Bevismateriale?

#1 Intet musikkstykke fremkaller gledeshyl som NRKs nyhetsvignett. 

#2 Med unntak av Fantorangen og "Lesekorpset", finner Tideman BarneTV lite underholdende. Derimot elsker han nyheter, Dagsnytt 18 og alksens debattprogrammer. Han lener seg godt tilbake i vippestolen eller på fanget, rugger litt og smatter fornøyd på smokken som var den en trofast pipe. 

#3 Stadig å finne blant husstandens papiraviser. Det kan virke som om han foretrekker Dagens Næringsliv. 

#4 Om han hadde vært i besittelse av en gammelmannshatt, er jeg sikker på at han ville løftet den galant for eldre, forbipasserende bydamer. Inntil videre nøyer han seg med møte blikket, skakke på hodet og smile lurt bak smokken.

#5 Han betrakter verden fra kaféstolen, gomlende på en brødskalk i sin fremdeles nesten tannløse munn og går ikke av veien for en promp i lystig lag.




Jeg planlegger ettårsdag og googler etter oppskrift på fyrstekake.


onsdag 9. november 2011

På lek

Etter over fire år er hun fremdeles eventyrer på oppdagelsesferd langs den vante veien hjem fra barnehagen. 
- Det var godt du hentet meg tidlig idag, jeg er faktisk helt kjempesliten, forteller hun før hun løper i sikksakk bortover gaten, klatrer opp på muren, balanserer den til enden og avslutter med et splitthopp, tar en rask piruett og klatrer opp på nytt.
- Skal vi den veien eller den veien? Å. mamma, kan vi gå den veien? Væææær så snill? - Jada, så lenge vi kommer frem, mumler jeg, lett utålmodig. 
- Hjelp, jeg er fanget! Se, mamma, jeg er en fange - hva skal jeg gjøøøøøøreeee? roper hun med tilgjort stemme fra smijernsgjerdet. Hun kan selvfølgelig bare gå rundt. Jeg bestemmer meg for å være med på leken hennes. Holder hånden i forskrekkelse over munnen og gisper. 
- Åh, kjære vene - jeg tror du blir nødt til å rømme! foreslår jeg. 
- Et lite øyeblikk! Nå rømmer jeg! roper hun frydefullt og tar meg igjen nederst i bakken. Jeg hysjer på henne. 
- Tenk om fangevokteren hører deg, sier jeg. Nå må vi forte oss til bussen før vi blir oppdaget! Jeg småløper ivrig. Hun stopper. Gransker meg med forståsegpåblikk og hendene i siden.
- Mamma... Det er jo bare på lek.

tirsdag 1. november 2011

Høstfryd


Høsten er,
midt mellom kalde og
varme klær,
å danse
med løvet i
allslags vær 


Frida Olette leker med høstløvet mens jeg leker med kamera. En flott måte å leke sammen på! 



tirsdag 20. september 2011

onsdag 7. september 2011

Gøy på landet


Mari, Frida Olette, Tideman og jeg var så heldige å få besøke Tone, Bjørn Erik, Maren og Martin på gården midt i grisingen. Bortsett fra et besøk på samme gård som baby, er det første gang Frida Olette besøker en ekte bondegård, og hun er henrykt. Det er så mye spennende som skjer her! Hun gjemmer seg i åkeren, koser med grisunger, hopper trampoline og bader i basseng. Hun plukker agurker og tomater i Martins drivhus, og bevitner en grisefødsel. Likevel - en femåring er og blir en femåring. Høydepunktet for dagen var ifølge Frida Olette å se kuene bæsje. 


Her følger et knippe gårdsinntrykk.


På enga



 I grisehuset
 * Flere bilder på flickr (noen har begrenset tilgang, så om du kjenner oss, og vil se dem, kan du sende meg e-postadressen din, så skal jeg nok gi deg tilgang).

For my english speaking readers
Mari, Frida Olette, Tideman and I visited some friends farm this summer. This was Frida Olettes first visit on a real farm, and she was thrilled. We were lucky to witness the birth of the beautiful small piglets - what an experience! Frida Olette found farmlife very exciting. She held the piglets, saw them being born, touched the cows, ran in the field, played around and even picked tomatoes in Martin's greenhouse. Yet, a five year old will always be a five year old. The highlight of the day, according to Frida Olette, was to see the cows poop...

fredag 1. juli 2011

Om å fange øyeblikket


Jeg vil fange øyeblikket, fryse tiden når de små hendene 
er på oppdagelsesferd i ansiktet mitt. Mens føttene ennå er
 fløyelsmyke og runde på undersiden, 
umulig å stå på. 
Når alle smaker er nye og rare og hele følelseslivet 
utspiller seg i grimasen. 
Det går så fort! 
Og samtidig så langsomt. 
Jeg vil fange følelsen, når alt er perfekt og jeg likevel vet 
det skal bli bedre.
Posted by Picasa

torsdag 30. juni 2011

Hva han kan....og ikke kan


De fleste dyr reiser seg, så vidt meg bekjent, innen få minutter etter sin fødsel. Kontrasten til oss menneskebarn er formidabel – jeg er sikkert ikke alene om å ha forundret meg over akkurat det. For vi mennesker kan fint lite når vi blir født. Og ikke bare det – vi har relativt tungt for det også – det tar umåtelig lang tid før vi mestrer selv de enkleste oppgaver, for ikke snakke om å ta vare på oss selv. Derfor ferirer vi hver minste lille antydning til utvikling hos våre nyfødte. – Se, jeg tror det var et smil!?! – Åh, han kan rape! – Du verden, når jeg lager et infernalsk leven med denne rangla hender det han titter i riktig retning! Akk, denne tiden går så fort, sier vi, og sikter til at poden blir så ”stor og selvhjulpen”, han har jo tross alt lært seg å rulle i løpet sitt første halve leveår.

Kraftig forbedret aksjonsradius - babymatten er snart overflødig
Hendelser de siste dagene har imidlertid fått meg til å lure på om vi blir holdt for narr. Kan beibiene mer enn de gir uttrykk for? Jeg har nemlig merket meg noen logiske brister i mit barns utvikling. For ordens skyld – Tideman er nå seks måneder. Sett i et stort perspektiv kan han fremdeles fint lite. Det må være lov å si at han har begrenset forstand. Eksempelvis tror jeg følgende utspinner seg i hodet hans når han kommer i nærheten av en tåteflaske: ”Jeg er tørst. Åh, se! En slags pupp! Den simpelthen bare MÅ jeg ha i munnen! Men hva skal jeg gjøre så? Gnage på den? Le av den? Og hva med alt det våte inni? Sikkert meninga at jeg skal spytte det ut... Søren, jeg er skikkelig tørst, altså. Kan ikke noen bare gi meg noe å drikke?” Han gaper velvillig etter middagsmat, men beslutter så å plassere tunga oppi skjeen slik at maten blir skjøvet ut igjen.

Han skyver eller kaster lekene han har lyst på utenfor rekkevidde, og blir sittende igjen som et skuffet spørsmålstegn uten noe å leke med. Men – og her kommer altså den logiske bristen – han skjønner altså at han, mens mamma er opptatt med storesøster, kan dra i duken for å få tak i glasset med appelsinjuice som mamma har plassert godt utenfor rekkevidde. Vi snakker altså om en beibi som ikke engang forstår hvordan han skal drikke av en puppeimitasjon, men som uten videre gjør bruk av et objekt (duken) for å få ønsket objekt (glasset) nærmere. Hva gir du meg? Glasset gikk selvfølgelig i gulvet, og veslegutten satt der med store øyne, tilsynelatende svært overrasket. Jeg sier tilsynelatende, for innerst inne mistenker jeg ham altså for å ha hatt full kontroll på situasjonen inntil det gikk opp for ham at han kunne blitt tatt på fersken som mer forstandig enn han vil gi uttrykk for.

Hver natt er en fest!
Som beibier flest skjønner han ikke at han ikke trenger å spise på natta. Han forstår altså ikke sitt eget beste. Og han finner ikke smokken sin, selvom senga er full av dem. Men å trekke opp kaninspilledåsa si og lage skikkelig feststemning på mamma og pappas soverom natterstid, ja, se, det klarer han!






Holdt for narr eller ei, jeg går gladelig rett i fellene veslepoden legger ut og feirer hver nye lille kunst med jubel og fanfare. Tideman – cirka seks måneder. Her følger et lite utvalg av hva han kan:

Tideman, 6 mnd. 8400g og 67 cm

  • spinne i sirke
  • skru på sjarmen
  • skråle og le
  • rulle rundtomkring på gulvet, og sette seg fast under stoler og innimellom bordbein
  • putte smokken i munnen på egenhånd
  • late som han ikke kan putte smokken i munnen på egenhånd
  • flagre med neseborene
  • trekke opp kaninspilledåsen
  • få respektabel fart på vippestolen ved å lene seg frem for så å kaste seg tilbake
  • bruke magemusklene til å krumme seg sammen som en ball når han ligger på ryggen
  • spise på tærne sine. Ukritisk som han er går han ikke av veien for å spise av andres tær heller, om de er innenfor rekkevidde.






Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...