At slik en liten jente....

...kan bli så stor på så kort tid! Det er helt utrolig som hun vokser, vesle Frida Olette. Hun er forresten ingen veslejente lenger - det begynner å bli krevende å holde telling med antall valker og haker... Lang blir hun også. Å se bilder og videoopptak fra de første dagene er rart. Vi har allerede to esker med klær som har blitt for små, og når jeg tar frem de aller minste prematurklærne er det helt uforståelig at Frida har hatt plass inne i dem!


Vi begynner nå å forstå hva de som har blitt foreldre før oss snakker om når de sier "bare vent - nå blir det bare gøyere og gøyere". I starten var dette vanskelig å forholde seg til - det var jo allerede det gøyeste vi noengang hadde vært med på! Og det var vrient å forestille seg at det kunne blir gøyere enn det allerede var. Men, tenke seg til - det har det altså blitt! Selv om det er noe helt spesielt med den aller første tiden, er gleden ved stadig mer respons fra den lille ubetalelig. Stadig nye lyder, bevegelser og mimikker som tyder på at hun begynner å forstå mer av hva som foregår rundt henne. Det aller beste er smilene om morgenen. Når jeg omsider klarer å åpne øynene etter at jeg har ligget en stund og hørt på fornøyd pludring. Jeg kjenner at hun ligger og titter på meg hele tiden. Og venter på at jeg skal se på henne. Når jeg endelig gjør det kommer verdens største og herligste smil - smilet som gjør det enkelt å stå opp selv etter den slitsomste våkenatt.


Det går også fremover motorisk sett. Vi prøver å la henne ligge så mye som mulig på teppet på gulvet, og gjerne på magen. Første påskedag snudde hun seg fra magen til ryggen for første gang. To ganger, til stor jubel fra de fremmøtte i Kongsvinger. Hun strevet hardt og lenge, og var nesten i ferd med å gi opp, men vips - så var hun rundt. Vel hjemme igjen har hun vært ganske utålmodig med mageligging, og det tok nesten en uke før hun snudde seg igjen. Hun blir sint og fortvilet, og når hun endelig klarer å komme seg over på ryggen titter hun seg forskrekket rundt før hun bryter ut i et digert smil. Å plutselig se verden fra en annen vinkel - det er store skritt for en liten jente det!

Feiring lørdag 22/4

Lørdag var det duket for feiring av Christians bursdag. Siden den planlagte hytteturen gikk i vasken var han ikke så veldig motivert til å planlegge noe annet stort, og vi fant ut at vi ikke ville få tid til å dekke opp til fest her hjemme. Det er ikke så lett når en av oss hele tiden er opptatt med Frida. Da blir det så mye på den andre. Løsningen ble derfor å bestille bord på Aroma, og så håpe at noen ville være med dit og spise. Det ble en veldig hyggelig kveld med ni (ti med Frida Olette) til bords. Nicolai sin stol sto dessverre tom siden han mista flyet fra Oslo...


Det er som tidligere nevnt ikke alle spisesteder som er hoppende glade for besøk av småtroll i barnevogn. Imidlertid følte vi oss hjertelig velkomne på Aroma, og vi ble hyggelig oppvartet hele kvelden. Maten smakte godt, og selskapet var kjempehyggelig. Vi hadde handlet inn champagne, frukt, snacs, vin og øl med tanke på at selskapet skulle toge videre hjem til oss etter maten. Siden vi ble sittende på restauranten til halv tolv-tida, var det kun Benedikte, Gunhild og Kjartan som var spreke nok til å bli med videre (alle andre hadde gyldig fraværsgrunner). De ble til gjengjeld sittende til halv fem på natta, så vi får konkludere med at de gjorde en hederlig innsats!
Takk til Helene, Kristian, Benedikte, Irene, Fredrik, Gunhild, Kjartan, Christian og Frida Olette for en super kveld :)

Frida Olette var blid og våken stort sett hele kvelden, før hun sovnet utmattet på Gunhilds fang. Hun liker å være med der det skjer, jenta vår!

Christian 30 år!

På tirsdag fylte christian 30 år! Dagen ble feiret med fireretters familiemiddag på Mago, og det var slettes ikke verst! Det var veldig fint å være ute bare oss tre, selv om jeg tror kokken ble litt stressa av amming rett før hovedretten var ferdig og sånn.. Christian hadde mest lyst til å spise på Colonialen, men da han skulle bestille der var de kun behjelpelige helt til han fortalte at vi hadde med vår 3 måneder gamle datter. Da var det plutselig fullt for dagen! Så Colonialen må nok vente til en gang vi har barnevakt... Uansett - vi hygget oss alle tre, og ser frem til nok en deilig middag med gode venner lørdag - da på Aroma.

3-månederskontroll

Idag er Frida Olette 3 måneder gammel, og igår var vi på 3-måneders kontroll på helsestasjonen.På 3-månederskontrollen samler helsesøster barselgruppa for annen gang, og alle måles, veies og får første del av trippelvaksinen. Her blir de vaksinert for blant annet polio, influensa, kikhoste og mange andre sykdommer det er greit å unngå.

Jeg så raskt at Frida Olette var i ferd med å ta igjen de andre babyene på størrelse, og det er betryggende. Det samme var tilfelle for Sunniva, som er den andre premature babyen på barselgruppa. Sunniva var litt mindre enn Frida på seksukerskontrollen, men har nå vokst forbi! Selv har Frida vokst masse: hun veier nå 5460 gram, er 57,7 cm lang, og har en hodeomkrets på 38,3 cm. Dette er en kraftig økning fra fødselsmålene (2390, 46, 31). Hun beveger seg stadig oppover på normalkurven, og er nå cirka på gjennomsnittet for 3 måneder gamle babyer! Gjett om vi er stolte!

Vaksinasjonen var hard både for mor og barn... Frida hylte som en stukken gris, og mamma satt med tårer i øynene. Men vi fikk nok en gang bekreftet at det ikke er den ting litt pupp ikke kan ordne opp i! Det ble masse kos etterpå, og Frida ble trøtt og sov i over to timer (hvilket er relativt sjelden på dagtid!) Så var det gjort, og vi kan glede oss til neste vaksine til sommeren...

Forøvrig har vi fått litt av hvert å stresse med rett før avreise til påske. Vi oppdaget sent forrige uke at det lekker ett eller annet fra bilen, og at det luktet. Jeg la sammen to og to (trodde jeg), og regnet med at det var olje. Igår hadde vi den inne på verksted, og mannen kunne opplyse meg om at det sjelden er oljelekkasje når det lekker bak på bilen, siden motoren er foran. Han om det. Derimot har vi pådratt oss en lekk bensintank, og når det stinker bensin også inne i bilen sier det seg selv at vi ikke kan spenne fast stakkars Frida og kjøre over fjellet. Dermed så det svart ut for turen innom Øyfjell som vi hadde gledet oss så til, og vi måtte se oss om etter andre fremkomstmetoder. På tampen bestemte vi oss for å prøve å få tak i leiebil, siden alle bilringbilene er opptatte i påsken. Nå puster vi lettet ut siden det har gått i boks, og kjører som planlagt imorgen. Bilen blir igjen i Bergen, og skal til reparasjon i løpet av april. Så får vi kjøre den tilbake over fjellet etter påske en gang isteden.

Puh! Det skal bli godt med ferie!

Balladen om trygdekontoret

Alle jenter som en eller annen gang i løpet av livet kan ha mulighet til å bli gravide, bør etter mitt syn gjennomgå et obligatorisk kurs. Et slags forberedende kurs som skal ruste oss til å møte trygdekontorets mange innfløkte regler og rutiner. Når jeg tenker meg om burde vi få rimelig godt betalt for å delta på dette kurset, for det må nødvendigvis bli langt. Innholdet i et slikt kurs bør etter mitt syn deles inn i flere moduler. Den første kan ta for seg rettigheter og krav den gravide, fødende og den nybakte mor (eller far) har. I denne modulen bør det være tilstrekkelig med tre-fire pensumbøker og en forelesningsrekke på omkring to år, herunder et halvt års terping av tolkning av regler. Neste modul kan ta for seg kontakten med trygdekontoret. I denne modulen lærer man hvordan man kommuniserer med trygdekontorets representanter, det være seg pr telefon, pr e-post eller pr brev. Sentralt i modulen vil være sannsynlighetsberegning av sjansen for å møte en venneligsinnet trygdekontorarbeider, samt hvilke spørsmål man IKKE bør stille dersom man vil unngå å terge trygdekontorets ansatte unødig. Tredje og siste modul er også den mest krevende. Den tar for seg utfylling av ymse skjemaer - en slags skjemaenes Hvem, Hva, Når og Hvordan. (Gjennomgående i hele kurset terpes det selvsagt på mantraet: JEG TRENGER IKKE Å VITE HVORFOR, JEG TRENGER IKKE Å VITE HVORFOR!) Modulen tar også for seg hvilke vedlegg som skal med hvilke skjema, til hvilken tid og i hvilken konvolutt merket med hva. For piker som planlegger å ta, eller er i, høyrere utdanning, følger det en straffemodul på lengde med et vondt og vanskelig år. Denne omfatter selvsagt stoff om den gravide, fødende eller nybakte moren og faren som er student, og som kanskje også - gud forby - jobber litt på si for å gjøre livet ekstra surt for trygdekontormedarbeideren. Skulle man likevel, etter endt kurs bestemme seg for å for eksempel føde et prematurt barn - ja, da rykker man tilbake til start!

Syk helg

Da har vi sendt mamma og mormor tilbake til østlandet med tog etter en merkelig helg her i Bergen. Det begynte så hyggelig - jeg og Frida Olette hentet mamma/mormor og mormor/mimmi på togstasjonen torsdag ettermiddag. Etter en deilig laksemiddag begynte jeg å føle meg uvel, og for å gjøre en slitsom historie litt kortere og så var jeg bokstavlig talt drittdårlig frem til fredag formiddag. Da måtte vi benytte oss av det deilige været og ta en tur på Fløyen - jeg med kun to rugsprø og litt kokt vann innabords. Dette ble en litt for heftlig påkjenning, og jeg tilbragte resten av fredagen til sengs, kun våken for å gi stakkars Frida litt mat innimellom. Lørdag var jeg mye sprekere - og fire kilo lettere. Jeg må innrømme at det var ganske gøy å ha flat mage igjen (så lenge det varte...)

Det var strålende vær på lørdag også, og mindre vind enn fredagen. Vi tok en tur til byen, og endte opp på Brunello med Erik. Der nøt vi deilige bakevarer og en god kopp cappuchino, og mormor (mimmi) sang for Erik og deklamerte litt for øvrige kafegjester. Christian hadde reist på tur til Balestrand med jobben, men ringte ut på formiddagen og kunne fortelle at han nå lå på hotellrommet og følte seg heller skral. Så hadde jeg altså greit å smitte ham, og det skulle ikke ende der... Umiddelbart etter at vi kom hjem fra byen begynte mamma(mormor) å føle seg dårlig, og så hadde vi det gående resten av dagen og kvelden. Heldigvis slapp mormor (mimmi) unna, og hun, Frida og jeg hadde en hyggelig kveld med røkelaks, eggerøre og tv.

Nå er søndagen her, og Frida og jeg er alene igjen. Christian er på vei hjem med buss, etter å ha tilbragt dagen mutters alene på et uåpnet hotell i Balestrand. Mormor og mamma er plassert på et heller stappfullt tog, som mangler fire vogner - inkludert vogna de hadde plass i. Mange passasjerer må stå helt frem til Ål, og alle må busse mellom Nesbyen og Hønefoss. Alt fordi morgentoget fra Oslo klarte å rive med seg noen kjøreledninger. For å sitere pappa: "Dette er ikke noe nytt - skulle tro NSB henger opp kjøreledninger med klesklyper"...

Men selv om helgen har vært noe merkelig, har det vært veldig fint å ha besøk. Frida Olette har storkost seg med mimmis sang og masse oppmerksomhet. Nå er hun også ganske utslitt. Deilig var det også å få så god hjelp da jeg var syk - selv mammaer syns det er godt å ha sin egen mamma her da!