PO PÆ!

-Nei.
Intens hoderisting.
Det er svaret på de fleste spørsmål vi stiller vesla om dagen. Vi har en meget bestemt, ung dame, og hun gir seg ikke før hun får det som hun vil. Og det gjør hun jo stort sett, gode (les: høyrøstede) argumenter som hun har.

...

- Har du noe i bleia?
- Nei, nei.
- Skal vi gre håret ditt?
- Nei.
- Er du klar for tannpussen?
- Nei.
- Kan mamma hjelpe deg på med pysjen?
- NEI, NEI, NEI!

...

- Skal vi synge en sang?
- Ah.
- Skal vi synge bæ bæ lille lam?
- Nei.
- Jeg gikk en tur på stien?
- Nei.
- Ro ro til fiskeskjær?
- Nei.
- Hva skal vi synge da?
- PO PÆ!
- Eh...
- PO PÆ! PO PÆ! PO PÆ!
- Ja. Den kan vi synge. Eh. Hvordan er den, igjen?
- PO PÆ! (frenetisk peking og fekting med armene)
- Po pæ, ja. Det kan du si. Hvilken sang er det egentlig?
- PO PÆ! PO PÆ!

Da ser jeg ham, figuren på tannkremtuben hun peker på. "Postmann Pat, postmann Pat, med sin svarte og hvite katt..." synger jeg. Vesla smiler og danser fornøyd. Etter tre omganger med Postmann Pat har hun fått ny bleie, kjemmet hår og rene tenner. Pysjen gjenstår.

- Skal vi synge en sang til?
- Ah.
- Hvilken skal vi synge nå, da?
- PO PÆ.


Og sånn går de, dagene. Sakte, men sikkert lærer hun oss det nye språket.

Eva gjør seg kjent med Bergenspolitikken

Jeg skal for første gang stemme som innbygger i Bergen. Jeg leser brosjyrer og flyveblader for å se hva partiene har å fare med. Hvem fronter de viktigste sakene? Hvem har de smarteste løsningene?

Dagens fanesak er hentet fra Sentrumsalliansens flyveblad:

"Flere byråder
Flere byråder under miljø og byutvikling med sentrumsalliansen. En byråd skal bli to - en for private planer og en for offentlige planer. Sentrumsalliansen vil også herunder innføre en prøveordning slik at saksforberedelser til 1. gangs behandling kan utføres av private."

Jarl B. Høva
Ordførerkandidat for sentrumsalliansen

Du verden. Ser man dét. Ifølge nettsidene mener Sentrumsalliansen at politikk skal handle om verdier, visjoner, håp, drømmer og handlinger. I tillegg ønsker Sentrumsalliansen at demokratiet også skal gjelde for de eldre.

hviletid

Alle gode ting er klokka seks. Ihvertfall er det barne-tv. Barne-tv betyr i beste fall opptil flere minutter der Frida Olette sitter stille på et og samme sted. Ti minutter dersom vi er heldige. Femten dersom barne-tvgudene sender Mummitrollet. Vi er NRK evig takknemlig og vet å utnytte tiden.

barnehagetilvenning

Dag 1: Frida Olette starter slåsskamp i løpet av den første timen. En intetanende guttunge kommer i skade for å traske avgårde med leketraileren Frida Olette har sett seg ut. Hun løper fresende etter ham, river tak i skulderen hans og starter å riste ham mens hun forsøker å få traileren ut av hendene hans. Vel adskilt, og med tapet av leketrailerkonkurransen friskt i minne, agerer barnehagens nyeste tilskudd dramadronning der hun ligger i mageleie med små knyttenever hamrende i gulvet, fremdeles fresende.

Dag 2: Utelek. Frida Olette pynter på utseendet sitt.
















Vi bruker helgen til å lade opp til en ny uke. Ære være byens barnehagetanter!