siste rest av vinter

Vi har ikke sett så mye til snøen denne vinteren. Men de (to eller tre) dagene bakken har vært hvit, har vi utnyttet til fulle med aking, skigåing og utelek. Forrige torsdag lagde Frida Olette og jeg en snøhest med trapp og sklie.




Noen dager senere er det bare steinøynene igjen. Resten har regnet tatt. Frida Olette kommenterer hver gang vi går forbi: "snøæst borte". En liten krokus har avløst vår kalde lekekamerat, og etter påske skal syklene få vanlige dekk. Vekk med piggene - det er vår!

tid for trim

Små barn kan være ufordragelig ærlige. Samme hvor mye entusiasme som legges i spirens lille stemme, akkompagnert av det skjønneste smil og et aldeles bedårende blikk, er det visse utsagn jeg overhode ikke er i stand til å ta som et kompliment. Følgende utspant seg i går morges, da jeg leverte Frida Olette i barnehagen.

- Mamma ta av jatten. Mamma heppe. Vi tar av både jakke og fleecegenser, og den lille søte maven åpenbarer seg under ulltrøya hennes.
- Mine mave! Navel min! Hænne mamma navel? Hun strever med å løfte på genseren min der jeg sitter på huk foran henne og knyter opp lua.
- Nei. Mamma itte navel.... (tenkepause) Se! Hun klemmer de små fingrene over den midterste bilringen og utbryter entusiastisk:
- Mamma mange mave! Masse mave mamma! Mange!

Det er på tide å begynne med trening. Etter påske blir det stopp på godterifronten også. Ett steg av gangen.

mens vi venter på påske

Nedtellingen har begynt. Vi har akkurat spist opp de siste restene av julegodt, og begynt å hamstre mandelegg og melkesjokolade. Hadde det ikke vært for at alt må kvalitetssikres, kunne jeg kanskje klart en uke uten godteri. Men når det gjelder påske må ingenting overlates til tilfeldighetene. Tenk om vi snør inne på hytta med dårlig påskegodt? Nei, det er best å forberede seg. Det simpelthen må smakes.

Med påske kommer pynt. Påskekyllinger i alle tenkelige og utenkelige fasonger. Harer med sukkersøte klær og digre tenner. Jeg har aldri vært så begeistret for påskepynt. Eller annen pynt for den saks skyld. Jeg strekker meg så langt som til gule stearinlys og servietter. En gang dekket jeg opp med gule servietter selv om det ikke var påske. Flere av gjestene reagerte med vantro. Sånt går ikke an. I protest la jeg på de røde. Da var det en som måpte. Juleservietter i juni? Oppvigleren Eva rører ved fargekonvensjonene. Jeg tror hun er spik spenna gæærn.

Påskepyntmotstand til tross, i år gjøres det et unntak for kreasjonen Frida Olette har laget i barnehagen. Gul kreasjon smykket med fargerike fjær og kreppapir. Ergo påskepynt. Takket være de sterke konvensjonene rundt farger slipper jeg å skuffe vesla med spørsmål om hva i all verden hun har laget. Så er de da godt for noe, konvensjonene.

desillusjonert