helg i Skarvheimen

- Hvis vi går oppover den fjellsiden der, isteden for å følge løypene bortover vannet, tror jeg vi får en bedre oppstigning til Sankt Paul.

Christian peker på kartet mens Erik og jeg selv blir synkront tomme i blikket. Vi nikker forsiktig med tankene helt andre steder mens kjæresten min legger ut om høydekurver og kompasskurs. Deretter har vi et svare strev med å holde følge med ham oppetter skråningen, der han marsjerer taktfast, trekkende på pulken med Frida Olette og termosene. Innimellom gjør jeg spede forsøk på å hjelpe litt med den tunge lasten. Jeg dytter i pulken med staven, med det resultat at han øker farten slik at jeg ikke klarer å holde følge. - Er det tungt, spør jeg, - går det bra? Han ser på meg og smiler: - Det er deilig.

Og jammen er det deilig. Kritthvit snø mot skarp blå himmel. Strålende sol og vindstille. Treretters middag fra fantastisk vertskap på Geiterygghytta.



Det er lenge siden Erik var på skitur med oss. I helgen har han lært et nytt ord: traversere:

TILSLAGSORD	ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)
traversere	~e're v2 (gj fr fra senlat) 1 gå på tvers, skrå over; ta seg framover en *travers (3)

Grøndahlsk betydning av ordet: måte å komme seg helskinnet ned en bratt, snøkledt fjellside etter en noe uhensiktsmessig navigering. Barn i pulk er ingen hindring, såfremt mor trekker pulken mens far besørger overlevelse for mor og barn ved å kjøre på utsiden og således hindrer pulk, barn og mor i å havne sidelengs ned i avgrunnen i uønsket hastighet. Jeg har vært med på Grøndahlekspedisjoner tidligere, og vet derfor at jeg (selvfølgelig etter å ha fyrt av en salve med "livsfare", "ansvarlighet", "umulig" som stikkord) bare har å bite tenne sammen og gjøre som jeg blir bedt om. Ned må vi. Og ned kom vi også. Det er tross alt en fjellpulk.

tøffing

Tøffe jenter tåler en trøkk. Når de skal ut i solen en søndags formiddag, har de på seg mammas gamle mariusgenser og nye joggesko. Solbriller også. Turen går til lekeplassen, og mamma får bære alle steinene (Frida Olette er en notorisk steinsamler).

*

Vi kommer hjem fra lekeplassen med verandaleppe og blodsmak i munnen.
- Vondt i leppen, sier Frida Olette gråtkvalt. Blod fra munn og nese blander seg med tårer og snørr. Det hele ser unektelig litt brutalt ut, og det verker i morsinstinktet.
- Mamma skal tørke, sier jeg og ser leppa hennes anta drueform. - Det går snart over, snart blir det bra, trøster jeg som best jeg kan.



Frida Olette spiser yoghurt, og prøver å unngå å treffe leppa med skjea. Det er litt vrient. Jeg syns synd på henne, og spør om det går bra.
- Vondt i leppa, sier hun, og fortsetter veslevoksent:
- Det går snart over.







Dårlig bildekvalitet skyldes mobilkamera.

utdrag fra en liten bergensfrøkens ordforråd

Frida Olette er ei skravlebøtte. Ordene fosser ut av henne i kreativ rekkefølge og til alle døgnets tider. Hun prater og synger og deklamerer "hjulene på bussen" og "nede på stasjonen". Hun siterer store deler av sanger jeg ikke ante at hun kunne ("Jeg er Kaptein Sorte Bill, hei faderi faderullandei").

Noen har påpekt at munndiareen kan minne om hennes mor. Når jeg forsiktig påpeker at vesla er en skravlebøtte, svarer hun kjapt: "mamma sliten i hodet. Mamma vondt i hodet". Ordsammensetningene blir flere for hver dag, og av og til klarer hun fullstendige setninger. Undertegnede skal etter sigende ha proklamert som ung skravlebøtte: "Jei tan itte si d å tå, jei" (jeg kan ikke si g og k, jeg). Frida Olette har nok arvet dette bokstavtrøbleriet, noe den lille ordlisten nedenfor kan vitne om. Vitner gjør den også om en frøken med gryende bergensdialekt.




lete - leke ("jeg letar", selvsagt med skarring)
pundamas - pysjamas
dissajan - Christian. ("Pappa heter dissajan")
pusedatt - pusekatt
lolon - melon
lalat - salat
satan - Kjartan ( forøvrig samboer med "Dunnil" - Gunhild)
pannetatar (med omstendelig skarre-r)- pannekaker
ta-i-ar (med like omstendelig skarre-r) - kaviar
pise due - spise drue
Fiadette - Frida Olette
ban-aan - barnehagen
tottedille - krokodille
Hjeppe meg - hjelpe meg
Innabøt - ingebjørg
bessada - bestefar
usjebane - rutsjebane (østlandsfolk les: sklie)
æst - hest
vam dass - varm saft
ledde oss - legge oss
sove no - sove nå
disse - huske (på huskestativ)
Otelaien - Onkel Nicolai ("otelaien min")