om epler og stammen sin

- Når vi skal på piknik, må du være rolig.
Jeg hører meg selv gjennom den veslevoksne stemmen fra barnerommet. Frida Olette forbereder dukken sin på det som skal skje.

- Nei, du får ikke gjøre sånn, det går ikke an, sier hun med streng mine. Det blir stille en liten stund før hun utbryter:
- Du er så flink, beibien, eg er så stolt av deg!
Så kommer de ut i stuen, hele flokken. Dukker, bamser, biler og legoklosser lag på lag i den arvede 70-tallsvognen. Ferden går til lekekjøkkenet i spisestuen. Den småprikkete røde kofferten pakkes full av servise, koppestell og lekemat før den slenges opp i vognen. Kjeler og røreredskaper får plass på toppen.
- Vi må ta med bok. Hvis du er grei, så kan vi lese bok. Nå er det mørkt ute, vi er sent ute, beibien. Men det gjør ikke noe, forklarer Frida Olette mens hun dytter et titalls bøker brutalt ned i ansiktet på dukkene i den overlessede vognen.

Jeg møter opptoget i soveromsgangen.
- Hei, mamma. Eg skal på piknik, mamma. Med beibiene og vogna og bilene.
- Ja, og en god del annet også ser jeg, humrer jeg.
- Ja. Vi må ha med alt, mamma. Vi må det. Det bare er sånn, mamma.


Det slår meg, dette med epler og hvor langt fra stammen de faller. Frida Olette skal på tur, og hun pakker nøyaktig som mamma og pappa.







Bilder fra Gråsand på Kongsvinger, september 08