Ventetid

Hun har visst det lenge nå, at det skal komme en baby. Reaksjonen hennes da vi fortalte at mamma har en bitteliten baby i magen var ubetalelig. Ansiktet strålte, og kroppen begynte automatisk å hoppe i sofaen. – Skal jeg virkelig bli storesøster? Hun kunne ikke vente med å fortelle det – både barnehagevenner, familie og tilfeldig forbipasserende i dagligvaren får høre om den bittelille beibien som bor i mammas mage, og som bare er så liten som tommelfingeren hennes. Noen dager senere innleder hun samtalen jeg må innrømme å ha gruet litt for:

FO: Mamma, hvor kommer egentlig beibiene ut av magen?

Mamma: Eh, tja, de kommer på en måte ut gjennom et hull mellom tissen og rompa til mammaen.

......betenkningstid....

FO: Oi.... Gjør det vondt?

Mamma: Ja, det er nok litt ubehagelig, det...

......ny betenkningstid....

FO: (Oppglødd): Men mamma! Da kommer jo beibien ut akkurat der den kom inn, bare at da var den et frø!

Og så var den samtalen unnagjort, liksom. Frida Olette forsvant inn på rommet sitt for å bygge ferdig legotårnet, og jeg satt tilbake i en blanding av lettelse og undring over alt en fireåring kan vite, sånn helt uten at foreldrene har fått det med seg.

Mammas mage vokser i takt med den blivende storesøsters ansvarsfølelse. Hun er påpasselig med å stryke litt på den hver dag, og snakke litt med den lille beibien som lever der inne. – Jeg skal hente vann til deg, mamma, sier hun veslevoksent, og - Det er viktig at beibien får vann. Stolt hjelper hun med å knytte opp skolissene når vi kommer inn fra tur, slik at mamma skal slippe å bøye seg. Som for å forberede seg selv på det som skal komme, forteller hun oss at beibien nok kommer til å ville være på mammas fang hele tiden, og at mamma må melke den. – Tenk om du hadde fått fire beibier, mamma! Det hadde blitt slitsomt for deg, for da hadde du måttet melke dem alle sammen!

- Vi må se på tissen til beibien når den kommer ut, om det er en gutt eller jente, forklarer Frida Olette. Men jeg tror det er en guttebeibi. Frida Olette er glad i å leke med gutter. Hun liker biler, fart og spenning. Hun klatrer høyt i trærne, løper fort og hopper fra høye kanter. Ikke rart hun ønsker seg en lillebror. Navneforslag har hun også. Høyest på lista står Harry – oppkalt etter ”Harry Knøl”, den grønne, usympatiske bøllebilen i Disney Pixar-filmen Cars. – Jeg håper det blir en guttebeibi, proklamerer hun, - for ellers blir det urettferdelig for pappa!

Drømmen om en lillebror får en brå slutt idet Frida Olette lærer seg litt om livets realiteter og forskjeller mellom kjønnene. Vi er på ferie i Østerrike, og Frida Olette leker med tre måneder yngre Leonard. De er høyt og lavt, og løper etter hverandre gjennom hagen, men plutselig er Frida Olette utrøstelig. Store tårer trillernedover ansiktet, og hun hikster når hun forteller hvorfor: - Mamma, jeg har så små føtter! Eh. Jeg gjør et forsøk på å forklare henne at hun egentlig har ganske store føtter i forhold til alderen sin, men det er nyttesløst. – Men mamma, Leonard har større føtter enn meg, jeg ser det, hikster hun. - Det er urettferdelig! Jeg prøver å holde meg alvorlig og innvender at størrelsen på føttene ikke er så viktig. – Men jeg har mindre føtter enn Leonard, sier hun, frustrert over at mamma ikke forstår det katastrofale i dette faktum. – Frida Olette, vennen min, sier jeg. Det er ofte slik at gutter har litt større føtter enn jenter, men det gjør jo ingenting det! trøster jeg. Gråten tiltar: - Å være jente er bare bæsj! Jenter er teite. Det er urettferdelig! Jeg gir opp diskusjonen, og vi blir sittende i stillhet og vugge frem og tilbake til hun har roet seg ned. Hun sovner nesten. – Går det bedre nå? spør jeg. Hun ser på meg, og igjen flommer de store, brune øyene over. – Mamma, snufser hun stille, - hvis det blir en guttebeibi blir det urettferdelig for meg, for da får han større føtter enn meg!

Ønsket om en guttebeibi er erstattet av håpet om en lillesøster. For det viktigste er tross alt å ha størst føtter. I bilen forteller hun tante Cecilia at hun først trodde at det skulle bli en guttebeibi, men at hun nå tror det blir en jentebeibi. – Så uansett om det blir en gutt eller jente får jeg rett, konkluderer hun. Jentebeibien kan for eksempel hete Hello Kitty, eller Peach, mener Frida Olette. Men uansett blir den nok veldig søt, og kanskje ligner den litt på storesøster.