- Næmmen, det er jo Tideman!

Så kom han, da, veslegutten vår. Kl 01:29, natt til 15. desember. Litt under tre timer etter at vi  ankom "Storken" på Haukeland Universitetssykehus. Med begge hendene i klassisk sovestilling opp langs kinnet. Et rødblondt bustetroll på 3360 gram og lang som den berømte gylne halvmeter. Vips så var vi tobarnsforeldre. Familie på fire. Selv etter mange måneders ventetid stiller man uforberedt til den fantastiske opplevelsen det er å møte sitt nyfødte barn for første gang. Hvem er han? Hvor skal han? Og hva i all verden skal vi kalle ham?


Store deler av høsten hadde gått med til å diskutere navn, uten at vi ble enige. Det skortet ikke på forslag fra facebookvenner da vi tok opp dilemmaet der, men det var liksom ingen som føltes helt riktig, ihvertfall ikke for både mor og far på en gang... En natt, en måneds tid før vi ble fire, drømte jeg om fødselen. En litt marerittaktig drøm, ikke fordi den dreide seg om selve fødselen, men fordi vi satt der på føderommet, Christian og jeg, klare til å ta imot sønnen vår, men ute av stand til å finne ut hva vi skulle kalle ham. Og det var visst helt krise:
- Du kan ikke føde nå, sa den vordende tobarnsfar lettere hysterisk. - Du må vente, vi må finne et navn først. Han kan ikke bli født uten navn!
Jeg var ikke mindre bekymret selv, som om det å ikke ha navn klart på forhånd skulle være ensbetydende med å gi sitt elskede barn en dårlig start på livet. Vi ramset opp navnene vi hadde vært innom tidligere, men klarte ikke å slå oss til ro med noen av dem. - Nei, det stemmer ikke, mente vi. - Dét kan han ikke hete. Så blandet jordmor seg inn med sin myndige stemme:
- Nei, dere - om dere ikke har klart å finne navn får det bare være - her kommer han!
Og så kom han. Vi tittet på sønnen vår, og på hverandre. Og så sa vi i kor: Næmmen, det er jo Tideman!

Jeg våknet av at jeg lo. Tideman, liksom? Det var definitivt ikke et navn noen av oss hadde på "lista"...  Nei, ikke engang et navn jeg hadde vært innom i tankene. Hvordan kan sånt bare dukke opp i en drøm? Drømmen ble viderefortalt til Christian, som også begynte å le. En rar drøm og et morsomt navn som ikke havnet på lista av den grunn. De fleste jeg fortalte om drømmen til reagerte på samme måte - med litt fnising. Alle fikk assosiasjoner til navnet, få hadde hørt det brukt som fornavn. Noen tenkte på Tiedemanns Tobakk, andre på stasjonsmester O. Tidemann på Sesam Stasjon som gikk på barneTV for en del år siden. Atter andre tenkte på malerier av Tidemann og Gude. Et par stykker påpekte at de likte navnet - at det hadde en fin klang.

Jeg merket at jeg var enig med de siste, og selv om både Christian og jeg først forkastet navnet som totalt uaktuelt, klarte ingen av oss å slippe det helt. Vi spøkte litt med det sånn innimellom. Jeg fattet nok interesse til å søke rundt på internett og fant ut at det har gotisk opprinnelse og kan ha som betydning "folkets mann, leder". Ikke dårlig... SSB kunne fortelle meg at det er 4 stykker i Norge som har Tideman (skrevet på den måten) som eneste fornavn. Så var det i allefall noen!

Plutselig var vi igang med fødselen på virkelig. Uten å ha noe navn til pjokken. Det første døgnet så vi på ham, og prøvde ut navnene på lista. Jeg tror det var på det andre eller tredje døgnet vi bestemte oss - han var en Tideman. Det måtte være en grunn til at ingen av oss helt hadde klart å legge vekk det navnet som dukket opp i en drøm, umiddelbart ble forkastet, men strevde seg videre i begges bevissthet. Tideman. Et sterkt navn med en god klang.  Mange kommer kanskje til å synes det er litt rart. Men de blir vant til det. Det får kanskje noen til å tenke på tobakk, barneTV eller kunst.  Men etterhvert vil Tideman selv være den fremste assosiasjonen til navnet, for alle som kjenner ham. Vår fine, lille Tideman. Så blir det spennende å se hvor lang tid det går før SSB oppdaterer navnestatestikken sin - det er nemlig 5 stykker i Norge som har Tideman som eneste fornavn.

*

English version for my friends and family from abroad:

But hey, it’s Tideman!

Our son Tideman was born 01:29 at December 15th. A  little blonde redhead, with both arms on his cheek like in the classic sleeping position. His weight was 3360 g and he was 50 cm long. Wow! We´re finally the parents of two! Months of waiting for the second baby, still you feel totally blown away by the experience of meeting your newborn for the first time. Who is he? Where´s he going? And what’s his name?

During the autumn we’ve discussed names, without coming to conclusions. The name Tideman showed up unexpectingly in a dream a few weeks befor he was born:

We were at the hospital about to give birth to our son, but found ourselves in a state of panic for not yet being able to provide  him  with a name.

- You can´t give birth now, we have no name for him! He can’t be born nameless! Christian said in despair. None of us felt strongly about the names we discussed during the last few montths, and desperation grew. As if spending the first couple of days without name meant bad luck forever... Anyway, the midwife soon interfered: - Well, you’ll just have to deal with that, cause here he comes!

And so he did. We looked at our son, and at each other. And then we said simultaneously: - But hey, it’s Tideman!

I woke up laughing. How a name can show up out of nowhere like that, I do not understand. I mean, it hasn’t even been in my thaughts. It’s a rear name – according to Statistics Norway (SSB) only 4 norwegians are named Tideman (spelled like that). When I told Christian about the dream, he laughed too. And we never even discussed putting the name of the list with the other possible names – I guess we found it too strange at the moment. None the less, the name somehow got stuck in our awareness, and we joked about naming him Tideman every now and then. Mentioning it to others, the reactions were quite similar to our own – with giggle. The name made some think about tobacco, as an old Norwegian tobacco company was named Tiedemanns Tobakk. Some thought of a children television program where a guy was named O. Tidemann, while others thought of art because of the Norwegian national romanic painters Tidemann and Gude. Most had only heard the name used as a surname. A few liked the sound of the name, and found it quite cool.

I found myself agreeing with the last few. I liked the name more and more, and was not able to completely forget about it. At least I took enough interest in it to search it up and finding that the origin is gothic, and that it may mean ”man of the people”, ”leader”. What a strong name!

Finally we found ourself at the hospital giving birth tou our son, this time for real. Without agreeing on a name for him. His first day in life passed. We had looked at him and tried out the different names from our list, still without feeling convinced about any of them. I think we made up our mind in day two or three: it had to be Tideman. The name that showed up in a strange dream, made us laugh and reject it, but still struggled it’s way to stay in our awareness ,was just not to be ignored. So now we have a Tideman. And he’s great!  Maybe people will find his name a bit strange, but they will get used to it. Some may associate the name with tobacco, childrens television or paintings, but  soon Tideman himself will be the first association to the name, at least for us who knows him. And the Statistics Norway has to update it’s numbers – as from now there are 5 norwegians named Tideman!

P.S: Wandering about how to pronounce the name correctly? Try find a Norwegion who can pronounce it to yoy. Or maybe someone familiar with the phonetic alphabet can provide us with written phonetics? – something like - tiːdemɑn̩ - ? (I gave it a shot, but don’t know if it turned out correctly...)