Livets gang. Oppsummert.

Frida Kahlo og Diego Rivera bodde her....

Første gang Frida Olette stiftet bekjentskap med konseptet "liv og død" var på Frida Kahlo-museet i Mexico City for halvannet år siden. - Men hvor er Frida Kahlo? spurte hun forundret, vi var jo tross alt i huset hennes. - Å, hun døde for mange år siden, svarte vi, relativt uanfektet, og veldig uforberedt på hvor sterkt intrykk den opplysningen skulle gjøre på treåringen.

- Er Frida Kahlo død? Men hvorfor er vi i huset hennes da? Hvorfor døde hun? Skal jeg dø? Når skal dere dø?  Spørsmålene var mange, eksistensielle og måtte besvares med stor forsiktighet. Vi landet på forklaringen om at de fleste mennesker blir veldig gamle før de dør. At kroppene blir slitne og trøtte etter et langt liv, og at det da er greit å dø. 

La casa Azul, Frida Kahlo-museet i Coyoacán

- Men mimmi er veldig gammel, innvendte Frida Olette.

-Ja, det er hun, bekreftet vi. Om kvelden, da hun skulle legge seg, kom spørsmålene opp på ny og gjorde det vanskelig å sove. Øynene ble store og våte mens pappa rolig gjentok forklaringsmodellen, før treåringen fortvilet og gråtkvalt utbrøt: - Men pappa, kroppen min er veldig trøtt og sliten nå...!

Frida Olette i Mexico, sommeren 2009

Noen uker senere døde mimmi, og temaet ble aktuelt på nytt. Frida Olette ble opptatt av om man har tenner når man er død, om bæsjen kan dø og om man kan spise bare "pittelitt" selv om man er død. Vi forklarte som best vi kunne, og en periode ble jeg nervøs hver gang vi møtte eldre mennesker på bussen: - Du er gammel, fortalte Frida Olette stadig til eldre vi møtte tilfeldig, og i samme ordvenning: - Skal du dø snart?  

Fem år og full av livsvisdom

Nå, halvannet år etter, er hun fremdeles tidvis opptatt av dette med livet og døden. Hun tenker ofte på mimmi, og på oldemor. Og gjentar for seg selv: de var veldig gamle og syke, og så døde de. Dessuten var de blitt så bittesmå. Som nybakt femåring har hun nemlig fått med seg hovedtrekkene i menneskets livssyklus. Den oppsummerte hun for mormor og bestefar ved frokostbordet forleden: - Først vokser man opp, så vokser man ned, og til slutt så dør man.

Sånn er det med den saken!




For my english speaking readers:

A five year olds perspective of life.

Frida Olette first started questioning life and death a year and a half ago, while visiting the Frida Kahlo Museum in Mexico City. – Where is Frida Kahlo, se asked. She found it quite odd for us to visit her house without she being present. – Frida Kahlo died years ago, we answered, unprepared for the emotional reaction of our three year old. She cried and started asking all kinds of existencial questiones: - Why is Frida Kahlo dead? Am I going to die? Are you?

We answered her questions as best we could, explaining that people usually get old and ill before dying. That their bodies get tired and exhausted from living a long and good life, and at that time dying is ok.  The same evening she had a hard time sleeping, and her father tried to comfort her with the same explanation: one gets old, the body gets tired and exhausted, and then one dies. – But daddy, Frida Olette cried silently, - My body is very tired and exhausted right now....!

A few weeks later Frida Olettes great grandmother "mimmi" passed away, making new relevance to the life and death questions. She wondered about weither one have teeth when one dies, if the poo also can die and if one can eat just a tiny bit when one is dead. Meeting elderly people she would ask them loudly: - Are you very old?, and following: - Are you going to die soon?

Now, one and a half year later, she still sometimes question the life and death issue. She often thinks about her two great grandmothers who have passed away, and she comforts herself repeating that they were very old, tired and ill. Moreover, they also got very tiny, she remembers. At the age of five she has come to terms with the main features of life, and recently she concluded for her grandparents: - At first one grow up, then one grow down, and finally one die.

That´s how life works!